Smøreapparater

 

De forbrenningsmotorene som kom på slutten av 1800-tallet hadde en sentral svakhet - smøringen. All den tid dårlig smøring var jevngodt med motorhavari hadde selvfølgelig "motorpasserne" en tilsvarende viktig oppgave.

 

I begynnelsen ble motorene smurt opp ved hjelp av "vekesmørekopper" samt manuell smøring med smørekanne. Senere kom "dryppsmørekopper".

 

Vekesmøringen hadde den ulempen at den leverte en svært ujevn tilførsel av olje til smørestedene i den forstand at når smørekoppen var full ble det tilført for mye olje, mens det motsatte gjaldt når den var nesten tom .... da kom det for lite til smørepunktene.

 

Dryppkoppsyetemet var da noe bedre med tanke på mengdereguleringen. Systemet fungerte slik at hvert enkelt smørested ble tilført olje fra en liten beholder. Reguleringen av oljemengden skjedde ved hjelp av en nåleventil.

 

Revolusjonen innen smøring av motorene kom imidlertid med "trykksmøreapparatet". Denne typen apparat ble sannsynligvis oppfunnet i 1910 - 1915.

 

I og med med denne oppfinnelsen ble riktig mengde av smøreolje tilført smørepunktene regelmessig. En viktig bieffekt var at oljeforbruket ble kraftig redusert. I tillegg ble arbeidet til "motorpasseren" redusert til å etterfylle olje på apparatet.

 

 

 

Nedenfor: Snitt av Bauer Nilsen trykksmøreapparat