Rap

A/S Motoren Rap ble etablert i Kristiania i 1907. I 1931 ble navnet endret til A/S Motoren Rapp. I 1956 ble navnet på nytt endret, nå til Rapp Fabrikker A/S. Fra og med 1977 har navnet vært RAPP Hydema, og berdriften har nå sitt hovedsete i Bodø

Rap-motorens far var Ferdinand Münz, opprinnelig fra Sveits. Etter en periode i Gøteborg hvor han laget en 4-takts bensinmotor og en 2-takts glødehodemotor flyttet han inn i leide lokaler i Malmøgaten 5 i Oslo.

Allerede i 1908 kom Ferdinand Münz med ideen og patenten på et vridbart spjeld i topplokket. Dette spjeldet ledet brennoljestrålen opp i glødekulen ved tomgang eller liten belastning, og ned på stemplet ved full fart / belastning. I følge bl.a. Valdemar Steiro - forfatter av Gammelmotoren I og II var dette den direkte forløper til den vridbare spissen som ble lansert i 1915. Som følge av denne ellers enkle ordning med spjeld unngikk mann å måtte sprøyte inn vann på for å kjøle ned glødekulen - noe som gav Rapp-motoren en fordel.

I begynnelsen produserte fabrikken ensylindrede motorer i størrelsen 4 til 22 HK. Dette var motorer som passet perfekt for små og mellomstore fiskefartøy langs norskekysten. Senere ble det utviklet to- og tresylindrede motorer.

Rap-motorens gode egenskaper og fremsynt markedsføring via egne reklamebåter gjorde at den ble et vell anerkjent motormerke og begrep langs hele norskekysten.

Foruten salg i Norge ble det også eksportert motorer. Dette skjedde spesielt i 1920-årene. Foruten eksport til Europa fant et betydelig antall motorer veien til Sør-Afrika og USA. Historien vil ha det til at mange motorer ble tatt godt vare på i etterkrigstiden og i noen tilfelle satt inn i drift igjen på bekostning av dårlige dieselmotorer.

I 1933 overtok A/S Motoren Rapp konkursboet etter den tids største motorfabrikk i Norge - A. Gulowsen A/S. I og med dette fikk fabrikken hånd om eksisterende forretning, lager, ferdigbygde motorer, tegninger, modeller m.v. - noe som igjen medførte noe større aktivitet.

En ny avansert og brenselseffektiv semi-dieselmotor ble intodusert av fabrikken i 1939. Denne motortypen hadde stempel-spyleluftpumpe og trykksmøring. Selv om nyvinningen i seg selv var et betydlig fremskritt ble motoren noe dyrere. Dette er sannsynligvis årsaken til at det ikke ble solgt så mange av denne modellen.

I 1940 inngikk Rapp og Strømmen Mekaniske Verksted et samarbeid ifm. et prosjekt om bygging av vedgassgeneratoranlegg til drift av semi-dieselmotorer. Strømmen Mekaniske Verksted stod for utviklingen og leveringen av gassgeneratoren mens Rapp videreutviklet motoren herunder topplokket til drift på gass. I følge historien var Rapp den eneste norske motorfabrikk som under krigen som produserte marinemotorer for vedgassdrift. Til tross for omfattende utviklingsarbeid og drivstoffmangel i krigstiden ble prosjektet ikke noen økonomsik suksess.

Fabrikken i Oslo var en av fabrikkene som produserte flest marinemotorer i Norge. Ved avviklingen av produksjonen i Olso i 1958 var det produsert og levert i alt 5 551 motorer.