Sabb

Et lite utdrag av SABB MOTOR AS sitt hefte "75 år i fremdrift". Heftet ble gitt ut i 2000 i forbindelse med firmaets 75 års jubileum.

 

Tekst av Jan Spurkeland

 

 

 

Sabb sin første logo, tegnet av Alf Søyland

 

 

 

 

 

 

 

Navnet SABB

 

Hvordan kan gründere finne et begrep som går til hjerterøttene hos kystfolket i Norge - og som har en musikalsk klang som kommuniserer langt utover i verden?

 

Uttrykket " sabba kar", "sabba kjerring" eller "han er ein sabb" stammer fra det lokale, folkelige og levende språket på Vestlandet. I følge Nordisk Institutt ved Universitetet i Bergen finnes uttrykket "sabba" brukt i dialekter fra Agder i sør til Romsdal i nord. Det er et adjektiv som beskriver et substantiv slik det brukes i "sabba kar".

 

Uttrykket er tydelig positivt ladet og betegner noe av kvalitet. Solid, pålitelig og sterk er begreper en gjerne tenker på i sammenheng med "sabba". Det var dette som var utgangspunktet for Søyland-brødrene da de lekte seg med navnevalget. Ord som trauste arbeidsfolk kunne gjenkjenne og forbinde med slitestyrke og pålitelighet. Slik en "kar" kunne trengs i enmannsbåter når fiskeren ikke hadde noen annen å stole på, slik Jan Anders Søyland uttrykker det i dag.

 

I et notat fra bransjerådets formann fra 1967 het det: "Damsgård Motorfabrikk kommer i en særstilling med kun små dieselmotorer opptil 20 Hk.. Det er utvilsomt den friskeste av våre motorprodusenter. Opplegget for veksten av denne bedriften vidner om forståelse av produksjonens vesen og muligheter. Motorens konstruksjon og gjennomført rasjonell verkstedsopplegg kan vise til en ledelse av de sjeldne".

 

To brødre i startgropen

 

Alf og Håkon Søyland vokste opp i Flekkefjord. Der ble de tidlig interessert i tekniske innretninger gjennom opplæring i "Smien hos Søren". Denne interessen skulle vise seg å vare livet ut for begge to.

 

Alf dro til Bergen for å skaffe seg utdannelse ved Bergen Tekniske skole og Håkon fòr til Porsgrunn Tekniske skole for å gjøre det samme. Alf begynte på De forenede Motorfabrikker i Bergen som konstruktør. Han hadde da flere år bak seg i motorbransjen og visste det meste om båters framdriftsmaskineri etter at dampmaskinen hadde fått konkurrenter.

 

Men Alf ville ikke konkurrere om de store båters motorer. Hans drøm var å bygge en liten motor for de mange små farkostene langs norskekysten. Denne drømmen levde i bakhodet i mange år mens han jobbet for ulike fabrikanter. Blant annet var han sentral i konstruksjon og utvikling av den velkjente Union-motoren, som fort ble landets ledende i sitt slag - mye takket være Alfs geniale løsninger. I denne forbindelse fikk han en bytteavtale med Motorfabrikken Heimdal i Molde om utveksling av deler, noe som vitner om et påfallende godt samarbeidsklima konkurrenter imellom. Bror Håkon ble faktisk en del av "byttehandelen", idet han ble stilt til disposisjon som tegner hos Heimdal fra sommeren 1924.

 

Det var imidlertid idéen om å skape sin egen motor Alf glødet for. Hos M. Haldorsen & Søn på Rubbestadneset - som senere ble kjent som Wichmann Motorfabrikk - ble det produsert en liten 3-hester som var svært populær. Denne vesle tassen kunne Alf tenke seg å gjøre en ny og bedre variant av.

 

Støtt hadde brødrene Alf og Håkon kontakt. Alf viste omtanke for den yngre broren og hans karriere. Han skaffet Håkon jobb ved De Forenede Motorfabrikker i Bergen og senere - som nevnt - ved Motorfabrikken Heimdal i Molde. Hele tiden synes det som om brødrene bygget opp sin kompetanse for å stå sammen om et nytt og kraftig felles tiltak.

 

Mens Alf arbeidet som konstruktør ved ulike motorfabrikker, hadde Håkon gjort unna videre tekniske studier i Tyskland ved Mittweida Technikum og tok eksamen i 1924. Han kom derfra til Molde som tegner ved motorfabrikken. De så begge det store behovet for fiskebåtmotoren. Seil og årer måtte få avløsning av en enkel og rimelig motorisert fremdrift.

 

Damsgaard Motorfabrikk

 

Høsten 1924 skrev Alf til Håkon i Molde for å be ham komme hjem og delta i oppstarten av en ny bedrift. Alf hadde nå klar planer og tegninger for en liten 3 Hk glødehodemotor som ville egne seg for små fiskebåter. Det hører med til historien at modellene til det som skulle bli Sabbs egen 3-hester ble laget av modellsnekkerne på Rubbestadneset. Et åpent og greit forhold, med andre ord. Håkon var klar på flekken og dro til Damsgård for å være med på et spennende utviklingsarbeid.

 

Penger til oppstart var selvsagt det første som måtte ordnes. Alf hadde 10 000 kroner i "baklommen" og Håkon fikk ordnet seg med 10 000 kroner i forskudd på Flekkefjordsarven. En tredje person, maskinmester Harald Svendsen, gikk inn med 5 000 kroner og skulle arbeide gratis for de neste 5 000. Dermed var de sammen om en startkapital på 30 000 kroner.

 

Den neste utfordringen var et sted å holde hus. Det startet i mars 1925 i en kjeller som de leide i Møbelfabrikken på Damsgård. Noe ideelt leieforhold var det ikke snakk om, bygningen ble solgt og allerede i april samme år ble det trålet i området etter nye og mer egnede lokaler.

 

Strandlinjen fra Viken til Laksevåg ble gjennomsøkt flere ganger. Alle boder og hus på denne strekningen ble gjenstand for gransking og vurdering. Det endte med en gammel sjøbod på Damsgårdsiden. "Her vil ikke jeg arbeide!" skal Håkon ha sagt da han så den rotete boden for første gang.

 

Men så gikk de i gang med kalking og rydding. Et kontor på 1,5 x 2 m ble slått sammen og tildelt disponent Håkon.

 

Damsgaard Motorfabrik var født. Datoen var 30. april 1925. Og den enkle sjøboden i Damsgårdsveien skulle vise seg å bli produksjonslokale for til sammen 2 690 motorer i tidsrommet 1925-39.

 

De tre eierne delte eiendom og gjeld likt og skulle dessuten arbeide i bedriften. Håkon ble disponent og Harald verksmester på full tid, mens Alf gjorde deltidsjobb for firmaet og fortsatte hos De forenede Motorfabrikker. Kveld og morgen kom han innom for å løse tekniske problemer. Harald reiste til sjøs i oppstartstiden og Håkon fikk med seg en læregutt som medhjelper. Allerede høsten 1925 hadde de ansatt to læregutter til og arbeidsstokken ble betydelig styrket. Produksjonen var beskjeden og viste seg å gi vel 14 000 kr. i inntekter for 1925.

 

Finansiering og frisk kapital

 

Disponent Håkon måtte ut på lånemarkedet for å sette fart i den nystartede bedriften. 30 000 kroner i aksjekapital kunne ikke rekke til mer enn oppstart og noen måneders drift. Allerede høsten 1925 startet disponenten sin bankvandring for å etablere et samarbeid som kunne sikre bedriften et videre liv. Han besøkte både Bergens Privatbank og Bergens Kreditbank med negativt resultat. Hvem kunne ha tillit til et par ungdommelige ingeniører med motordrømmer? De ærverdige og skeptiske bankdirektørene hadde ikke særlig tro på at Flekkefjordbrødrene var seriøse nok.

 

Omsider fikk Håkon etablert et kundeforhold i Bergens Skillingsbank. Selv skriver han om dette: "Jeg fikk efter endel konferanser forbindelse med Bergens Skillingsbank, og det har verken banken eller vi hatt grunn til å angre siden".

 

I 1926 skriver Håkon til Bergens Skillingsbank og ber om et formelt samarbeid for å kunne produsere med regelmessige inntekter. De planlegger å levere 2-3 motorer pr. uke. Leveransene går mest til Nord-Norge og Island.

 

Kjøpernes betalingsevne er et viktig argument i dette brevet: "Undertegnede vil såvidt mulig, enten gjennom agenter eller stedets lensmann undersøke mulige kjøperes økonomiske stilling og ærlige hensikter." Det nevnes også at avbetalingsvilkår er aktuelt for omsetningen.

 

Småfiskerne langs Norskekysten var ikke de mest betalingssterke kundene, men helt bestemt noe av det mest pålitelige en produsent kunne ønske seg - såfremt fisket slo til.

 

Vedlagt brevet til Bergens Skillingsbank finnes en oppstilling av motorfabrikkens inntekts- og utgiftsgrunnlag. Kundenes kjøpsbetingelser ble i 1926 ordnet på følgende måte; Motoren kostet 950 kroner - som ble fordelt slik: 50 kroner skulle betales ved bestilling, 300 ved levering , 300 etter et halvt år og 300 kroner etter ett år. Opplegget kaltes en leiekontrakt.

 

Brevet til banken er en blanding av fakta og understreking av seriøsitet med undertoner av bønn om velvilje. Bedriften var ved et veiskille der hele fremtiden stod på spill. Skjebnetimen fikk et lykkelig utfall når Skillingsbanken gikk med.

 

Målgruppen var småfiskeren i Norge

 

Fiskerne i Nord-Norge var et viktig mål for markedsarbeidet. En beskjeden annonse i Lofotposten i 1925 utløste en rekke forespørsler. 3-hesteren var markedstilpasset slik gründerne hadde regnet med. Produksjonen kunne økes gradvis i takt med etterspørselen. Det viste seg snart at motoren ble godt mottatt.

 

Hele konseptet vitner om klar satsing på et segment av markedet. På brevarket fra de første årene stod det i headingen: "Damsgaard Motorfabrik - Specialfabrik for smaamotorer". Og som Håkon uttrykker det i 1926 i et brev til moren: "Nettopp nu er der et stort behov for våre små motorer da fisken er så billig og fiskerne blir så lite betalt at de ikke har råd til at drive med store båter. Derfor legges fisket om langs hele kysten nordover til småbåtfiske hvor en mann klarer hele greia alene."

 

Et godt rykte lar seg ikke stoppe. Modell A 1925, en glødehodemotor på 3 Hk, ble produsert helt fram til 1963. Dette er i seg selv en utrolig motorhistorie. Nesten 40 års produksjon vitner om en teknisk genistrek.

 

Men småmotorer er et begrep som endrer seg i takt med tiden. Snart ble det klart for brødrene at hestekreftene måtte økes for å tilfredsstille nye krav.

 

Allerede i 1926 skriver Håkon dette til sin mor, etter en demonstrasjonstur til Haugesund: "Forholdet er det at der brukes der litt større båter, så vi kan ikke forvente at få selge så meget der før vi kan føre på markedet en motor på 5 Hk." Året etter realiseres ønsket.

 

En 5-7 Hk semidiesel kommer på markedet. Denne motoren ble en like stor suksess som 3-hesteren. Begge oppnådde et livsløp på 38 års produksjon.

 

Men først holdt den på å koste bedriften livet. Etter at den ble forsterket til en 5-9 Hk variant, begynte det å komme meldinger fra markedet veivakselbrudd - noe som er en svært kostbar og alvorlig motorskade. En rekke motorer kom inn til reparasjon og teknikere reiste ut for å reparere på stedet.

 

Bedriftens renommé stod på spill. Det ble arbeidet natt og dag for å utbedre feilen og konstruere en sterkere veivaksel. Den oppgraderte motoren ble en stund markedsført som "Ny-Sabb". Det skulle vise seg å være unødvendig. Sabb hadde befestet sin posisjon som et kvalitetsprodukt, og salget økte voldsomt.

 

Gode attester er gull verdt

 

3.mars 1934 skriver lærer Magne Eide fra Rognaldsvåg: "Ny-Sabb motoren eg kjøpte, 5-9 Hk er over forventning. Den går som eit urverk og utviklar stor kraft, er lett å stella med og ein hugnad å vera eigar av. Den ber namnet sitt med rette - den er ein Sabb. At her kjem fleire og fleire Sabbar her, er nok ros for motoren."

 

Noen dager senere, 7.mars 1934, skriver fisker Leif Johansen fra Båtsfjord: "Jeg er vel tilfreds med motoren og hadde langtfra dristet meg til å håpe på en sådan fart som Sabben driver båten opp i. På bakking er den også udmerket. Alle løfter er innfridd, synes jeg. Det var atskillige som frarådet meg kjøpet, men de er visst omvendt nu. En dag i vinter fikk Sabben den jobb at slepe opp en 50 fots kutter som lå og drev for motorskade. Slepet forløp kvikt og glatt på trods av en del motvind."

 

Det skulle likevel vise seg å være et romslig marked for minstemannen i mange år enda. I 1935 kom en nykommer - en 4 -5 hester. Også den en salgssuksess som skulle vare i 30 år.

 

29. sept.1936 skriver fisker J.S. Jørgensen fra Måsøy: "Det er meg en glede uoppfordret å kunne uttale at den 4-5 Hk Sabb jeg kjøpte hos Dem siste vinter, har fungert til min fulle tilfredshet. Til dags dato har maskinen gått som det beste urverk, så vel på fullt kjør som på tomgang. Alle som har sett maskinen er forbauset over hvor den kan ligge lett og støtt og tøffe på tomgang uten lampe i timesvis. Jeg har den innsett i en 20 fots motorbygget nordlandsbåt og farten er 7,5 mil. Det må mann vel si er godt"

 

22.januar 1948 skriver fisker Henry Kristensen: "Jeg har gått vel 2000 timer med motoren siden jeg fikk den i juni i fjor. Men det har ikke vært en eneste ulempe med den. Kan bare si at slike motorer finnes ikke. Når jeg har fyrt den og skal til å starte vet jeg at den går - og går så lenge jeg vil ha den til å gå."